To evolusjonære linjer som former atferden i frukthagen
Moderne dyrkede mango (Mangifera indica) stammer fra to hovedsentre for domestisering. Å forstå hvor den valgte podekvisten din står mellom dem, forklarer hvordan den oppfører seg når regn treffer åpne blomsterstander, eller når vinternettene forblir varme.
Den indiske (subtropiske) gruppen: Kjennetegnet ved monoembryoniske frø (ett zygotisk embryo per frø som ikke gir samme sort fra frø), kraftig rød eller karmosinrød antocyanfarge på skallet, plumpe ovale fruktformer og komplekse harpiksaktige aromatiske terpener. Klassiske indiske sorter som «Alphonso», «Kesar», «Dasheri» og «Langra», samt den historiske floridiske arvesortsbølgen («Haden», «Kent», «Keitt», «Palmer» og «Tommy Atkins») utviklet rundt Miami og Homestead etter introduksjonen av «Mulgoba» i 1889, trives der en tydelig kald og tørr vinter utløser blomstring, og en tørr vår beskytter den utviklende frukten.
Den indokinesiske / sørøstasiatiske (tropiske) gruppen: Kjennetegnet ved polyembryoniske frø (flere klonale nucellære embryoer ved siden av ett zygotisk embryo), avlange eller nyreformede frukter med gul eller limegrønt skall ved modning, lite fiber og rent, søtt, blomsteraktig fruktkjøtt med minimalt terpentinharpiks. Sorter som «Nam Doc Mai» (Thailand), «Carabao» / «Manila» (Filippinene), «Ataulfo» / «Honey» (Mexico) og «Kensington Pride» (Australia) utviklet seg under monsunfuktighet og viser generelt høyere naturlig motstand mot Colletotrichum gloeosporioides på blad og blomsterstander.
"I kyst- eller øyklima der relativ luftfuktighet overstiger 80 % under blomstring, stabiliserer det årlige fruktsettet seg når du erstatter bare halvparten av feltet med polyembryoniske eller hybride sorter med lav antraknoseførsomhet, uten å doble antall soppsprøytinger."
Vitalitetsklasser for krone: Dverg-, halvkompakte og høyvekstsorter
Treets vitalitet avgjør hvor mye tid du bruker på stiger med stangsag hver sommer. Moderne foredlingsprogrammer, blant dem USDA-ARS Subtropical Horticulture Research Station ved Chapman Field i Miami, Indian Agricultural Research Institute (IARI) i New Delhi og det australske nasjonale mangoforedlingsprogrammet, har prioritert kompakte internodier og tidlig modning.
- Ekte kompakte / leilighetssorter (2.5–3.5 m håndtert høyde): «Pickering», «Ice Cream», «Julie», «Irwin» og «Amrapali» (en klassisk «Dasheri» × «Neelum»-hybrid fra IARI). Disse sortene har korte internodier, moderat lengde på vegetative skudd og kraftig endeblomstring, selv i store kar eller 3.5 meter høye hekker.
- Middels / utbredte sorter (4–5.5 m håndtert høyde): «Glenn», «Mallika», «Cogshall», «Carrie» og «Nam Doc Mai #4». Enkle å holde i plukkehøyde for fotgjengere med ett beskjæringskutt etter høsting og ett oppfølgende toppkutt.
- Kraftige oppreiste standardsorter (6+ m uten aggressiv beskjæring): «Valencia Pride», «Kent», «Kesar», «Edward» og «Lemon Zest». Disse trærne produserer 40–60 cm vegetative forlengelser per skudd og krever disiplinert oppbygging av stammen pluss kontrollert nitrogen for å unngå å skygge for naborekkene.
